Hva skjer på Voi

– CHRISC arbeid startet på Voi i 2004

– CHRISC Bergen har hatt kontakt med Voi siden 2009, og sendt ned team 2 ganger.

– Alt arbeid er basert på frivillig arbeid, og ingen får betalt for det de gjør.

– Det er ca 43 stk som er med og har ansvar. 15 dommere, 10 førstehjelpere, 15 trenere, og noen som er med på flere forskjellige ting.

– Voi har sendt lag til East Africa Cup siden 2007.

– De har en fotballiga fra mars til desember, og arrangerer turneringer når de har nok ressurser til det.

– De har treninger på 8 ulike steder i Voi: Mwakingali A og B, Tanzania, Kariakor, Birikani, Kaloleni, Sofia og Moi Stadium.

– Hovedaktiviteten i Voi er fotball, men det blir også spilt litt volleyball. Vi hadde også med frisbee til dem.

– Det drives eget jentearbeid kalt Fahari. Gjennom danseprogram, smykkelaging og samtalegrupper ønsker de å hjelpe unge jenter til å bli mer bevisst på seg selv, og sine viktige valg i livet. Det var dansetrening 3 ganger i uken, smykkelaging en dag, og samtalegrupper en dag. Det finnes i dag slike jente grupper 2 steder på Voi. De ønsker å utvide dette arbeidet og har sendt spørsmål til oss i CHRISC Bergen om vi kan kjøpe smykker fra dem, for å støtte dem på den måten. Det er en dialog i gang om dette, men det har ikke blitt helt avklart enda.

– CHRISC Voi har nå fått sitt eget kontor. Det var de veldig stolte av, og det gir dem muligheter til å kunne samles der, og oppbevare alt av utstyr og papirer på et sted. Jentegruppene øver også der.

Litt om vanskeligheter i arbeidet:

– Ledere har hatt en tendens til å trekke seg etter at de har vært med på kurs og lignende. Da går mye resurser tapt. De prøver derfor å belønne de lederne som har vært med mye til å få lære mer, og være med på EAC osv.

– Voi er et fattig område. Folk er generelt fattige, og har ikke råd til skolegang. Det skaper store grupper av ungdommer som ikke vet helt hva de skal finne på. Alkohol er derfor også et problem. Men ved å engasjere ungdommer i CHRISC har noen av dem fått en meningsfull oppgave.

– Fordi folk ikke har lang skolegang, er mangel på kunnskap og ferdigheter ettertraktet. De drømmer om å bli flinkere med data, lære hvordan de kan skrive bra søknader(for å få ressurser til arbeidet) og rapporter, og utvikle flere gode ledere.

Vi opplevde CHRISC på Voi som en bra organisasjon. Det var mange som kom på treninger, og det virket som CHRISC betydde mye for dem. Samtidig drømte de om hvor mye mer de kunne gjort dersom de hadde mer ressurser. Vi var med å arrangerte fotballturnering. Da var det 9 lag som var under 14 år, og 9 lag for de under 16 år. Vi syntes også at jente arbeidet var veldig bra.

Sjekk ut denne filmen, der er vi nemlig med. På East Africa Cup hadde BBC sendt et film team som skulle lage reportasjer om fotballturneringen. Litt artig at vi også ble filmet!!! Her ser dere litt av det vi gjorde for å forberede cupen før deltakerne kom.

Denne uka har jeg, Aud vært på Arena på Dvergnestangen. Å de som ikke har vært der bør sette av den uka neste år for det var tidenes opplevelse. Bra folk, kjekke aktiviteter og vanvitti bra møter! I tillegg må jeg jo si litt om CHRISC. Vi hadde nemlig «en fundraising dag», superlørdag. Turneringer, 5 kamp og CHRISC løp gjorde dagen til en opplevelse for mange. Været var bare helt utrolig bra, og det kom inn sykt mye penger…. Hold deg fast…..

-mer enn 320 000 kr på en DAG!

Da snakker vi bra innsats:-) takk til alle som var med å støttet

Det som er enda finere å tenke på er at de pengene er verdt så vanvitti mye mer i afrika enn i Norge. Pengene skal være med på å bygge opp et ledertrenings senter som vil få store ringvirkninger for CHRISC i hele Øst-Afrika. Så det er virkelig noe stort vi er med på folkens

Her kommer en liten oppdatering fra meg sid

Lang rekke på stranden

Idyllisk! Dette var siste kvelden.

White Sand Beach på Zanzibar 🙂

Aud er fornøyd med avsluttningen på afrika oppholdet

Kjekt å henge med de andre teama igjen….

Mange fine blomster på stranden

Vi fant mange fine skjell på stranda

Frokost på stranden... skikkelig idyllisk etter et morgenbad

en sist! Jeg forlot de andre på Voi, og satte nesen mot øst. I Mombasa fikk jeg ordnet meg med taxi for å komme meg til flyplassen. Eller rettere sagt Lawrence ordnet. OG jeg tror jammen han sørget for at taxi sjåføren skulle følge meg helt inn til terminalen. De afrikanerne vi har møtt har vært veldig omtenksomme og har prøvd å passe godt på oss. Det var ikke snakke om at jeg skulle reise alene til Mombasa som jente. Stakkars Lawrence reiste først fra Voi til Mombasa, og så fra Mombasa til Nairobi den dagen. Men, men… De vill ikke la meg dra alene, så da er det vell bare å bukke og neie, og si thank u!

På flyplassen i Mombasa ble jeg sittende og vente en stund. OG plutselig kom det en apekatt svingene inne på flyplassen i taket. Det hadde ikke skjedd i Norge for å si det sånn. Mens jeg satt og ventet der for meg selv, kom jeg også i snakk med ei anna jente som hadde jobba som frivillig i Kenya i 5 uker. Det virker som det er mange mennesker fra rundt om i verden som reiser til afrika på veldedig arbeid om sommeren! Tror vi nordmenn har mye å lære der…

Turen til Zanzibar gikk greit, selv om det var litt ensomt å reise alene. Men det var bare såååååå koselig å treffe de andre CHRISC folkene igjen. Vi var en stor gjeng med nordmenn som hang sammen på east africa cup i Moshi, og over halvparten av gjengen reiste til Zanzibar på slutten av oppholdet. Vi bodde alle på White Sand Beach på Kendwa. Der var det bare helt sinnsykt fint! Må anbefale det til alle som reiser til øst afrika! Det var kjempe fine sandstrenner, og ikke alt for mange folk heller. Vi koste oss hver morgen med morgenbad og så frokost på stranden. Ellers var det god gang med bading, soling, volleyball, leiting etter skjell, tur til butikken og alt som hører med på en ordentlig strandferie.

Vi var en gjeng som reiste ut og snorklet en dag utenfor en øy på østkysten. På vei dit tok vi båt i 2 timer, og var så heldige å få se delfiner. Under sjøen var det en helt utrolig verden med fisker og koral i alle regnbuens farger. Det var bare helt fantastisk:-) Vi fikk også fersk fisk som lunsj på en strand i nærheten. Der var det også veldig mange fine skjell.

Alt var idyllisk helt til den aller siste dagen. Da skulle jeg bare ta en siste dukkert før taxien kom for å kjøre meg til flyplassen. DUMME DUMME meg! Jeg klarte nemlig å trø på en kråkebolle. Så når jeg såg ned på foten stakk det ikke mindre enn 12  fem cm lange pigger ut av foten min. AU- e vell alt eg kan sei. Heldigvis var det noen lokale folk som var vandt til dumme turister som trødde på kråkeboller. Så de fikk tak i papaia, og en slags olje som skulle gjøre susen.

Nå sidde eg heime i Norge, og slapper av etter en lang dag. Piggene har fortsatt ikke kommet ut, men det gjør ikke vondt, og ser ikke ut til å bli betennt, så det skal nok gå bra.

Turen er over!

Beklager at dere ikke har hørt noe fra oss her på bloggen. Vi har faktisk ikke hatt nett siden vi var i Nairobi. Ikke et stabilt nett der man kan sette seg ned og skrive blogg i hvert fall. Så derfor har det dessverre ikke blitt. Men nå har Sigrid kommet tilbake til Norge. Aud er underveis (sitter sannsynligvis på flyet i skrivende stund) mens Vidar skal være på Scripture Mission, Arusha i ytterligere tre og en halv uke.

Så hvordan har vi hatt det siden vi dro fra Nairobi kan dere vel spørre dere? Vi har hatt det utrolig bra! Slik kan jeg oppsummere. Men dere vil kanskje høre litt mer om hvordan vi har hatt det. Og jeg har vært flittig og skrevet dagbok hver dag, så her kommer en korrekt versjon av hva vi gjorde dag for dag siden avskjed Nairobi:

Torsdag 1/7: Vi stod opp tidlig og dro sammen med Lawrence Mbutchez fra CHRISC-kontoret i Nairobi til Voi. Han skulle vise seg å bli medlem nr. 4 i gruppa, en slags Simon. Han flyttet inn på rom med Vidar på Scripture Mission i Voi der vi ble innlosjert. Det var her vi bodde hele oppholdet i Voi. Turen til Voi gikk forresten kjempegreit, med flotte veier og flott buss. Sigrid ble gledelig overrasket. Når jeg tenker meg om gjaldt vel det alle sammen. Vi møtte også Fred, regionalkoordinatoren i Voi, og ble med og så CHRISC-kontoret i Voi.

Scripture Misson, Voi

Fredag 2/7: Denne dagen begynte med at Lawrence, Vidar og Sigrid dro til byen. Her møtte vi Fred som var grei og viste Sigrid til ei dame han kunne anbefale, som driver hårsalong. Sigrid ville nemlig fikse seg rastafletter. Det tok «bare» 3 timer. Tidvis stod fire damer og skvaldret og fletta hår for full guffe. Mens dette actionet var i gang kom Aud ned til byen, og resten bortsett fra Sigrid som satt fast med fire damer i håret dro til CHRISC-kontoret og hadde det som på programmet het «Briefing about CHRISC Voi». Sigrid kom helt på slutten av dette møtet, da de andre var på vei opp til fotballbanen Mwakingali A for å spille fotball. Her spilte vi fotball helt til sola gikk ned, i herlig utsikt mot en nasjonalpark! Så gikk vi hjem og laga nydelig middag på kjøkkenet vårt.

Utenfor CHRISC-kontoret i Voi

Fotball på Mwakingali A

Stemning på Mwakingali A

Lørdag 3/7: Denne dagen hadde vi ansvaret for å arrangere fungames for barna i Voi. Dere vet slike leker som feks stafetter eller «mingle mingle». Sistnevnte slo veldig an, og resten av turen ropte barna dette etter oss når de såg oss. Så hadde vi en andakt med barna, på CHRISC-kontoret. Afrikanere er utrolig åpne og lette å bli kjent med! Vi fikk oss mange nye venner denne dagen, som lovte godt for resten av oppholdet.  Senere på dagen var det fotballspilling, mens Sigrid dessverre måtte være igjen på Scripture Mission for å brenne håret sitt. For å forklare slik at dere ikke blir totalt skremt: De som fletta håret til Sigrid på fredag hadde ikke forseglet det nederst, noe som er ganske viktig. Halve flettene hadde derfor raknet, og jeg måtte gjøre dette på nytt og brenne av tuppene slik at de holder seg. Dette tok 4 timer, bare avbrutt av noen sipper vann innimellom… Deretter var det middag. Chapati + kjøttstew, med vafler til dessert. Nam!

Utsikt nedover hovedgata i Voi

Søndag 4/7: Søndag er kirkedag, og vi dro til kirka rett ved CHRISC-kontoret, om det sier dere noe. Her ble vi tatt fram for å si noen ord, og vi ble ønsket hjertelig velkommen av innbyggerne. Etter det dro Aud og Vidar til en landsby ved Birikani for å sove der hos en lokal familie, og for å spille fotball. Sigrid var ikke helt i form, og ble hjemme på Scripture Mission. I landsbygda hadde Vidar fått melke geiter, og de hadde lært å lage lokal mat. Bilder av dette kommer, er jo bare jeg Sigrid som har kommet hjem enda…

Mandag 5/7: Denne dagen brukte vi på litt random avslapping og en briefing på CHRISC-kontoret om workshoppene vi skulle ha onsdag, torsdag og fredag, samt fotballcupen vi skulle være med og arrangere på fredag. Vi planla med Fred om hva vi måtte kjøpe inn, og det var endel. På kvelden var det sportsaktiviteter igjen, og enda mer planlegging av dagene framover etter det. Så var det middagslaging. Brød til en forandring. Våre afrikanske venner, Fred og Lawrence, synes det var rart at vi bare kunne sitte der og spise brød og tro at vi ble mett bare ved å spise det. Næmmen, afrikanere krever nesten å ha varmmat til hvert eneste måltid. Og brød, ja, det er noe de spiser ved siden av og ikke som hovedrett. Hvem som er rare skal vi ikke gå inn på her…;P

Hvor kult hadde det ikke vært å hatt sånne skilt på hus i Norge??

Tirsdag 6/7: Dette var dagen da Aud og jeg tenkte å gjøre et skikkelig sprell. Vi skulle forlate gutta hjemme og dra på byen alene. Kun oss to. Jentetur. Wee! Men det varte ikke lenge, for i byen traff vi Fred, og han insisterte på å være med oss helt til vi kom hjem igjen. Men det var egentlig ganske greit, for vi fikk fiksa masse denne dagen. Hør bare på listen, som lyder som følger: *Vi fikset certificates, altså bevis deltakerne på seminaret vi skulle holde, skulle få på fredag etter endte økter. Dette var ikke bare bare å fikse. Mye fram og tilbake. Men alt fikser seg jo for snille piker. Bra gutten ikke var med 😛 *Fikset stationaries som det heter så fint, til seminarene. Det vil si penner, skrivebøker, tusjer og alt mulig sånne saker til seminarene. Og så kopierte vi diverse ark vi trengte og ordna opp. Jadda Aud og jeg var så flinke atte. Senere på kvelden var det sportsaktiviteter, der Faharigruppen (jenteprosjektet til CHRISC) danset for oss. De skulle opptre på lørdag og måtte øve. Ellers lekte vi med barna og hadde det kjempearti med det. Vidar ble for eksempel gjort om til et klatrestativ denne vakre ettermiddagen, noe som de lokale barn selvfølgelig ikke hadde noe imot. Vi gikk så på besøk til et par familier av de vi ble kjent med. På kvelden koste vi oss med swahili-pizza, (selvfølgelig) oss jenter som mekket. ;P

Aud, Sigrid og Fahari-jentene

På besøk hos Becky og familien

Swahilipizza ^^

Onsdag 7/7: Dette var den første seminardagen, og ble holdt på Voi Town Lodge i byen. Vidar hadde seminar idag, og hadde om ‘Leadership’. Dette gikk greit, og deltakerne var ivrige med å diskutere. Senere på dagen gjorde vi innkjøp av materialer til fotballmål, som vi trengte til lørdagens fotballturnering. Sportsaktivitetene denne dagen ble avlyst, da vi ikke møtte opp tidsnok. Det var så mye å fikse i byen denne dagen. Så derfor gikk vi hjem og lagde mat, slik disse kveldene ofte har blitt avsluttet så kjekt. Fred kom også på besøk, og en annen fra CHRISC Voi. Menyen denne dagen var swahilitaco (med chapati som lefser), med tilslørte bondepiker (denne populære norske desserten) til dessert. Til sistnevnte fant vi ikke epler så vi måtte erstatte disse med mango, og i tillegg ble ikke kremen stiv ved bruk av vår supereffektive norwegian hjulvisp. Derfor ble det hele den nye norske retten Bondeoriginal. Har du ikke smakt den: Be om oppskrift! ;P

Vidar holder leadership-seminar

Ut på shopping med familien!

Fred mekker chapati

Bondeoriginal!

Torsdag 8/7: Idag var det seminardag 2, og Aud underviste om ‘Teambuilding’. Igjen bra deltakelse fra afrikanerne. På ettermiddagen var det  sportsaktiviteter. Etter det var det «balljegåve» eller potetball som jeg vil kalle det, som stod på menyen.

Selvfølgelig må jo innbyggerne i Skodje også få sette sitt preg på byen!

Fredag 9/7: Seminardag 3. Siste seminardag. Sigrids seminardag. Teambuilding denne dagen. Deltakerne deltok flittig både på diskusjoner og teambuilidingleker. Så fikk deltakerne utdelt kursbevis, med en kul studentkrik bergen-logo på. Resten av dagen brukte vi til å planlegge morgendagens fotballturnering. Innkjøp av førstehjelpsutstyr og fiksing av proviant/lunsj for arrangementet stod for tur. Det var en sliten gjeng som den kvelden kom på besøk til noen i CHRISC Voi, for å drikke chai og spise ugali (type maisgrøt) og kose oss. Godt var det, og kjekt var det. En fin avslutning på en knall dag!

Fra en av teambuildinglekene

Utdeling av certificates til deltakerne

Seminargjengen

Lørdag 10/7: Fotballcupdagen. Det hele gikk nesten knirkefritt for seg også, til tross for at det kom for mange lag enn det som var påmeldt, og at endel lag som var påmeldt aldri dukket opp. Vi fikk likevel alt på skinner etter hvert, og dagen fløt unna som perfekt temperert sirup. Trofeer ble til slutt utdelt til de lagene som vant i sin klasse (U14 og U16). Senere på dagen dro vi opp til Fred og kona. Neida vi kom ikke uten å si fra, vi hadde fått invitasjon og greier. Og det var kjekt! Der hadde vi en teamevaluering rundt midnatt, før vi takket for oss og dro hjem for å pakke. Dette var siste dagen med arbeid her nede, og dagen før teamet 2010 skulle splittes opp i fire puslespillbiter.

Vi ankom fotballcupen og oppdaget til vår store glede at banen allerede var merket opp.

Fahari danser

Fra en av kampene

Søndag 11/7: Denne dagen ble teamet skilt fra hverandre, ved at Lawrence og Aud tok veien til Mombasa. Aud skulle nemlig være en halv uke på Zanzibar før hun vender nesen hjem mot Norge og familiebryllup. Vidar og Sigrid satte seg på bussen til Arusha, Tanzania der de innlosjerte seg på Scripture Mission. Sigrid skulle reise hjem dagen etterpå. Vidar er der fortsatt. Han blir der i fire uker, til begynnelsen av august en gang.

Takk for at dere fulgte med på bloggen! Nå gjenstår etterarbeidet med turen. Jeg kan uansett si allerede at jeg er utrolig glad for at jeg fikk denne muligheten til å reise ned og oppleve Afrika og CHRISC sitt arbeid! Tusen takk!

Team Bergen 2010

Hei og hå! Her kommer en ny liten oppdatering, fortsatt stasjonert på Scripture Mission i Nairobi. Idag har vi hatt en «day off», som man sier på nynorsk. Eller en dag fri, om man heller vil bruke gammelnorsk. Dagen har vi brukt i et giraffsenter, der vi fikk kysse en søt giraff. Best for Vidar, siden denne giraffen var av hunkjønn. Etter å ha kosa oss med den dro vi videre med taxi (her nede er taxi BILLIG) til Nairobi National Park, der vi var på Animal Orphanage. Her fikk vi se afrikanske dyr som hadde blitt reddet på en eller anna måte. Bøffel, diverse fugler, aper, løver, leopard og krokodille blant annet kunne vi se her. Vi fikk til og med klappe en gepard! Kjempesøtt dyr, som malte når vi klappet den! Etter vi hadde vært der dro vi opp til et senter i nærheten som heter Karen. Der spiste vi middag (les: kjempegod pizza) og handet litt nødvendige varer for den lange bussturen til Voi imorgen. Siden Sigrid ikke var skikkelig fan av turen fra Moshi til Nairobi ser hun ikke fram til denne turen heller, som er omtrent like lang. Dvs. 8 – 10 timer. Men med Gud i bagasjen, lett tilgjengelig, tror vi nok at dette blir en riktig så bra tur likevel. I Voi skal vi bo på Scripture Mission, og blir der til søndag 11. juli.

Skal nevnes at vi har kjørt matato idag også (regner med at Aud har skrevet om det før her på bloggen), og idag fikk vi sitte helt framme med sjåføren. Kjempeartig! Petter Solberg ++ for å si det sånn.

Og om dere lurer på hva overskriften betyr? Joda, maten var god! Så da ønsker vi teamet lykke til på turen imorgen til Voi, og sier godnatt fra herlige Scripture Mission i Nairobi!

Da hr vi endelig kommet oss til Kenya. Sondag gikk med til reising, og vi var veldig slitne naar vi kom frem. Uheldigvis var det noe kluss med bestilling av rom, slik at det ikke var klart naar vi kom til Amanicenteret i Nairobi. Saa etter aa ha hompet i vei fra Moshi til Nairobi, ble vi staaende aa vente paa rom i 3 timer foer noe skjedde. Men, men hva skal man gjoere? Man maa jo bare gjoere det beste utav det. Stakkars Sigrid var ikke i form, og ble sittende og halvsove i resepsjonen.

Mandag vaaknet vi til en nydelig dag. Sigrid var ikke i form, og vi begynte aa lure paa om ho kunne ha faatt malaria. Saa Vidar og Aud drog paa jakt etter en malariatest. Det var lettere sagt enn gjort. Men tilslutt fant vi en lokal klinikk hvor Sigrid kunne ta en blodproeve for aa test seg. Den var heldigvis negativ, og vi kunne puste lettet ut.

Idag, tirsdag er Sigrid mye bedre, og vi takker Gud for det. Ellers har vi mye aa veare takknemlige for. De CHRISC Nairobi folka har gjort en stor innsats for at vi skulle faa se arbeidet de gjoer her nede. De har hjulpet oss rundt i byen og veart med paa shopping. Idag har vi veart aa sett paa Fanaka (gatebarnprosjektet til CHRISC). Det drives i Ngara omraadet og hjelper streetkids til aa leare seg ulike ting, som de kan bruke for aa faa ulike jobber. De learer blant annet aa lage smykker, plante trear, spille fotball, akrobatikk, og learer seg computerskills. Det er gatebarn fra dette prosjektet som har designa CHRISC.org. I tillegg har de et eget bibliotek hvor de kan studere, og laane boeker. Vi vil laste opp bilder senere:-) Men vi har bare lyst aa si at det er et utrolig viktig arbeid, og det skjer store ting i dette prosjektet. Noen av barna har kommet seg ut av det harde miljoet og  leart seg vikige leadershipskills som kan hjelpe mange andre.

Ellers har vi naa dratt til den norske tomta i Nairobi. Her driver NLM en norsk skole for misjonearbarn, og mange misjonearer bor her. Paa torsdag gaar turen videre til Voi hvor vi skal veare i 11 dager.

I kveld har vi veart paa Carnivore som er en veldig spesiell restaurant her i Nairobi. Her faar man servert mange ulike kjoettyper. Vi har blant annet spist krokodille, kamel, struts, kyllingmage +++

Det er mange inntrykk og store kontraster som moeter oss i hverdagen. I dag har vi faatt kjenne litt paa at vi foerst har moett mange fattige som ikke hadde noe mat, og saa var vi paa en restaurant hvor du fikk servert uendelige mengder kjoett.

Men naa er vi troette og vil ta kvelden. Vi faar skrive mer senere. Men vi har det veldig bra her nede. Vi faar testet taalmodigheten iblandt, men det ordner seg jo som regel til slutt…

Lala Salama

Nå går East Africa Cup mot slutten. Igår kom det sjokkerende njus om at 6 lag har blitt disket. Det er et «kjent problem» her nede at man jukser litt med alderen. Hele 16spillere har blitt avslørt for å være for gamle for de lagene de spiller på. Så igår var det vill jubel blant noen av lagene, og stor sorg hos andre. Noen av lokal lagene som CHRISC teamene følger har blitt disket og det er litt trist.

Ellers er det veldig god stemning i den norske «Wazungu gjengen»… Ikveld har vi øvd inn en slags dans som vi skal ha som underholdning på kvelden imårra. Det kan bli utrolig festlig! Det er et eget danseteam som er her nede og som skal til Haydom etter EAC. Veldig flinke jenter!

Idag har vi vært en gjeng som gikk i byen på shopping. Vi har vært innom markedet og kjøpt frukt. Idag fant vi til og med pasjonsfrukt, i tillegg til mango, appelsiner og bananer. Frukten her nede er bare utrolig god, og anbefales på det sterkeste! Videre gikk turen til noen turistssjapper. Der fikk vi prøvd oss på pruting og måtte jobbe hardt for å få en god pris. Men vi hadde det veldig artig. Sigrid har fått kjøpt seg ny veske, kanga, Mzungo t-skjorte og Masaiteppe+++ Mens Aud fant sandaler, lommebok og smykke. Det er veldig mange flotte ting her, men de vil selge oss alt mulig rart også. Dagen før ble noen grundig lurt når de skulle få igjen vekslepenger, og endte opp med noen jalla bilder som de egentlig ikke ville ha.

Idag har vi også vært med på seminar om CHRISC her i Afrika. Mike som er regionleder i Øst-Afrika fortalte oss om hvordan de jobber, og gav oss masse relevant informasjon om arbeidet her. CHRISC driver for tiden arbeid i Kenya, Tanzania, Rwanda og Uganda. I tillegg til å gi unger mulighet til å bruke talentene sine på sport, blir det også brukt mye resurser på å lære bort egenskaper som kan bygge opp arbeidet. Det holdes kurs og seminarer for å trene ledere til å gjøre en bedre jobb. Her på East Afrika Cup blir alle lagene oppfordret til å delta på ulike seminarer. Det er kultur seminarer, førstehjelp, kicking- aids out-, leadership seminarer og mye mer. Så East Afrika Cup er ikke bare en fotballturnering, men har stort fokus på at ungene også skal lære noe, og oppleve mye spennede. CHRISC arbeidet og cupen er også viktig som en brobygger mellom ulike land og kulturer. Her på cupen snakkes det mange ulike språk og det er lag fra 5ulike afrikanske land. 

Ellers så sitter vi igjen med mange opplevelser etter å ha møtt ulike mennesker her nede. Det er flotte mennesker som møter oss med stor åpenhet. Av og til er språk en barriærere, og jeg skulle ønske at vi kunne snakke og forstå swahili mye bedre. Men jeg syns vi klarer oss bra til å være mzungus. Vidar har fått stempel som hjelpekokk og kalles «swahili», mens Sigrid må slite med Mzungustempelet, selv om ho er minst like flink til å lage mandazi. 

   

Umuja Lutheranean Hostel, stedet der vi bor i Moshi, Tanzania.Vidar koser seg med mandazi-baking

Hei og hå! Nå har vi vært en stund/et par dager her i Afrika og i Moshi. East African Cup ble sparket igang igår, mens jeg Sigrid var på safari i Ngorongorokrateret. Dagene går fort. Den første dagen, altså søndag da vi kom fram hit, var vi svært trøtte og brukte dagen på å komme til krefter for det meste. Ellers var vi med og sorterte noen saker som vi skulle ta med opp på skolene der EAC foregår. Ellers var noen av oss med på treningskamp med noen lokale. 

Mandagen gikk med på å hjelpe til med diverse oppgaver som skal gjøres i forkant av cupen, som å bære madrasser feks. Disse ble båret fram og tilbake, og ingen visste egenltig noe om hvor de skulle hen.  Vi fikk også smake litt på hva begrepet african time vil si, siden ting skjedde når det skjedde uten noe som helst form for struktur eller organisering.

Tirsdag ble EAC sparket igang. Sigrid var på safari i Ngorongorokrateret. En tur som ble ganske mye mer enn bare dyr. Motorstopp, hull i bensintank og korrupt politi stod på programmet. Overnattingen var på en lodge i nærheten av krateret. Her sov jeg i telt. Hele turen var sammen med Team Haydom. Denne dagen brukte Vidar og Aud på EAC der de hjalp til med å organisere deltakerne som kom, og hjelpe til med å lage mat.

Onsdagen var Sigrid sin første dag på EAC, og denne dagen bestod i å se på kamper med teamene våre. Vi såg på fotballkampene til CHRISC Voi som er vårt team. Disse gikk bra for guttelaget vårt og ikke så bra for jentelaget vårt. Vidar stod på kjøkkenet hele dagen, og lagde en afrikansk spesialitet. Undertegnende husker ikke nå hva de het, men de 6 timene på kjøkkenet endte i hvert fall med at de fant ut at de hadde glemt å putte gjær i deigen. Det medførte at de perfekt utskjærte deigrundningene til Vidar måtte skvises sammen på nytt, og 6 timer med jobb hadde enkelt og greit gått i balja. Etter dette, og litt lunsj innimellom, spiste vi middag nede på Umuja Hostel her vi bor. Så bar det opp igjen på en av skolene der det skjer, for å se på kulturarrangement. Dette blir arrangert hver kveld, med ett land som har ansvaret for underholdninga hver kveld. I kveld var det Kenya som hadde ansvaret på underholdninga. Etter det gikk vi på hostellet og koste oss.

Og forresten: *Afrikanske barn ELSKER å bli ta bilde av og se seg selv i 2 sekunder etterpå på skjermen. *Ørn er en kul fugl, og enda kulere å mate. Det fikk Sigrid oppleve på safari. *Aud sparket fotball med en sint ku som skulle dø og bli middag imorgen, idag. *Vidar sier fortsatt han er gira på å bake imorgen, selv om 6 timer jobb gikk i balja. Han har mulig fått med Sigrid på det samme også. *Tester er igang for å finne ut om man faktisk blir selvlysende av det neonfarga syltetøyet her nede. *I skrivende stund regner det. I afrika. *Sigrid driver omstrukturering av planene sine her nede, og blir norsk før hun trodde. *Noen som vet hvordan man låser opp en operatørsperra mobil??

Mungo akubariki! Sigrid